Etterisolering av vegger og tak – spar strøm og penger

Skrevet av Glen Lesaca, byggmester og energirådgiver i Termobolig AS, BMTF takstmann i skade og verditaksering.

Etterisolering er et av de mest effektive og varige energitiltakene du kan gjøre for boligen din. Ved å stoppe varmetap gjennom bygningskroppen reduseres strømregningen, komforten økes, og boligen blir sunnere.

Denne guiden viser hvorfor etterisolering er viktig, hvilke besparelser du kan forvente, og hvordan du får maksimal effekt av investeringen.

Hva er etterisolering?

Etterisolering innebærer å legge til, eller bytte ut, isolasjonsmaterialer i vegger, tak og gulv for å forbedre U-verdien og redusere varmetap. For eldre boliger, spesielt bygget før 1960, er potensialet for energisparing svært stort.

Mer enn bare isolasjon

For å unngå fuktskader og muggvekst må etterisolering alltid kombineres med riktige bygningsfysiske sjikt:

• Dampsperre (varmsiden): Hindrer fuktig inneluft i å kondensere i konstruksjonen (Sd >10 m).

• Vindsperre (kaldsiden): Hindrer kald luft fra å blåse inn i isolasjonen, men slipper fukt ut (Sd <0,5 m).

Utvendig vs. innvendig isolering

• Utvendig isolering (anbefalt): Gir et kontinuerlig isolasjonssjikt uten kuldebroer og reduserer risikoen for kondens. Ideelt ved samtidig utskifting av kledning.

• Innvendig isolering: Kan brukes når fasaden skal bevares eller plass er begrenset, men krever nøye bygningsfysisk vurdering for å unngå fuktproblemer.

Typiske energibesparelser

• Loft og tak: Lett tilgjengelig og ofte svært lønnsomt å etterisolere. Varm luft stiger, og dårlig isolert loft kan stå for betydelig varmetap.

• Vegger: Utgjør hoveddelen av klimaskjermen. Etterisolering av vegger, gjerne samtidig med ny kledning, gir stor effekt.

Tetthet og isolasjon henger sammen

Effekten av etterisolering økes betydelig når lufttettheten forbedres. For eksempel har halvering av lekkasjetallet (fra 5 til 2,5 h⁻¹) omtrent samme energibesparende effekt som å legge 100 mm ekstra isolasjon på en vegg fra 70-tallet. Termografering og trykktesting er derfor viktige verktøy.

Redusert strøm- og effektbehov

Etterisolering reduserer både boligens totale energibehov og effektbehov på de kaldeste dagene. Dette kan gi økonomisk gevinst i områder med effektbasert nettleie.

Tiltak i riktig rekkefølge for maksimal effekt

For å oppnå best resultat bør tiltakene følge denne logiske rekkefølgen i en energiplan:

1. Stopp varmetapet (høyeste prioritet)

   • Etterisolering: Vegger, tak og loft

   • Klimaskjerm: Vinduer og dører med lav U-verdi (≤1,0 W/m²K)

   • Tetting: Kuldebroer og lekkasjer avdekket med termografering/trykktesting

2. Sørg for frisk luft og varmegjenvinning

   • Installer balansert ventilasjon med høy varmegjenvinningsgrad (opptil 80 %)

3. Velg riktig varmekilde

   • Etter isolering kan du dimensjonere et mindre og mer effektivt varmesystem, som varmepumpe eller biokjel

Å etterisolere vegger og tak er en helhetlig investering som øker boligens levetid, komfort og verdi. Start planleggingen med en energirådgiver for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig og gir maksimal effekt.