Radonsanering i Småhus: Kilder og Effektive Tiltak

Skrevet av Glen Lesaca, byggmester og energirådgiver i Termobolig AS, BMTF takstmann i skade og tilstandsanalyse.

Radon er en usynlig og luktfri gass som kan utgjøre en helsefare i innemiljøet. For eiere av småhus med forhøyede radonnivåer er det avgjørende å velge riktig saneringsmetode. Effektiviteten av radonsanering avhenger i stor grad av hvor radonet kommer fra – enten fra byggegrunnen, byggematerialer eller, i sjeldne tilfeller, husholdningsvannet.

Denne artikkelen gir en oversikt over de vanligste radonkildene, ulike saneringsmetoder og forventet reduksjon i radonnivå for hvert tiltak.

1. Identifisering av Radonkilder

Radon i inneluften kan stamme fra én eller flere kilder. For å få best effekt av saneringen må man bruke metoder som passer til kilden.

1.1 Radon fra Byggegrunnen (Markradon)

Marken er den vanligste radonkilden. Alle oppvarmede bygninger har en viss risiko for å få inn radon fra grunnen.

• Hvordan radon trenger inn: Undertrykk i huset (forårsaket av temperaturforskjeller og vind) drar radonholdig jordluft inn gjennom sprekker.

• Faktorer: Radoninnholdet påvirkes av mengden jordluft som lekker inn, radoninnholdet i grunnen, og luftvekslingen inne.

• Beliggenhet: Husets plassering kan også påvirke trykkforskjeller over bunnplaten.

Grunnprinsippet er å hindre radon fra grunnen i å komme inn i huset, fremfor å slippe det inn og deretter fortynne det med ventilasjon.

1.2 Radon fra Byggematerialer – Blåbetong

Blåbetong er en type lettbetong laget av alunskifer, en bergart som naturlig avgir radon. Materialet ble produsert i Norge fra 1929 til 1975 og finnes i en del eneboliger og flerfamiliehus.

Hus bygget med blåbetong kan ha moderate til høye radonnivåer, men det er viktig å merke seg at de fortsatt kan ha samme risiko for markradon som andre hus. Et høyt radonnivå betyr derfor ikke nødvendigvis at byggematerialet alene er årsaken.

1.3 Radon fra Husholdningsvannet

Husholdningsvann inneholder vanligvis ikke radon. Risikoen foreligger først når vannet kommer fra private, dypborede brønner.

2. Tiltak mot Markradon: Hindre Inntrengning

Det finnes to hovedstrategier: å hindre radonet i å komme inn eller å fortynne det når det først er inne.

2.1 Tetting og konstruktive løsninger

• Tetting: Tett lekkasjer i gulv og fundament.

• Radonsug: Installer en radonsug som trekker ut radonholdig luft fra grunnen før den når huset.

• Radonbrønn: Plasseres i grunnen ved siden av huset og fjerner radon via trykkforskjeller.

• Luftkuddesystem: Trykker inneluft ned i grunnen for å erstatte radonholdig jordluft.

• Tiltak i krypkjeller: Øk ventilasjon eller tett bjelkelaget over krypkjelleren.

2.2 Fortynning med ventilasjon

Fortynning innebærer å øke luftvekslingen innendørs:

• Mekanisk ventilasjon med tilluft og fraluft (med eller uten varmegjenvinning).

• Flere innstikk for friskluft.

• Luftspalter langs gulv og kjelleryttervegger for naturlig ventilasjon.

3. Tiltak mot radon i byggematerialer og vann

3.1 Radon fra blåbetong

• Mekanisk ventilasjon: Installer eller oppgrader ventilasjon for å øke luftutskifting.

• Kohlström-metoden: Ventilerte luftspalter langs veggene hindrer radon fra blåbetong i å spre seg til inneluften.

3.2 Radon fra vann

• Radonavskiller: Installer luftingsanordning på vanninntaket.

• Bytte vannkilde: Bruk alternativ vannkilde dersom mulig.

4. Forventet Effekt av Tiltak

SaneringsmetodeRadonkildeForventet reduksjon (%)Mekanisk ventilasjon + radonsugMarkradon85Ventilasjon uten kanaler + radonsugMarkradon85RadonbrønnMarkradon85RadonsugMarkradon75LuftkuddesystemMarkradon70Kohlström-metodenByggemateriale65Tiltak i krypkjellerMarkradon60Radon fra vannHusholdningsvann55

Tips: Kombiner tiltak for mark og byggematerialer for maksimal effekt. Unngå motstridende løsninger som kan redusere samlet effekt.

5. Måling og Grenseverdier

• Langtidsmåling: Mest pålitelig, gjerne 2–3 måneder om vinteren.

• Korttidsmåling: Varighet 2 dager til noen uker, mer påvirket av kortsiktige forhold.

Grenseverdi: Radon over 400 Bq/m³ anses som en sanitær ulempe. Myndighetene kan kreve tiltak for å senke nivået.

6. Veien Videre

Kommunen og helsemyndighetene er primære kontaktpunkter for råd om radon. Ved sanering bør man alltid konsultere ekspert for å sikre tiltak som passer husets konstruksjon og radonkilde.