Vinduer og dører: U-verdi og energieffektivitet

5. apr. 2024

En komplett guide til energieffektive vinduer og dører

Skrevet av Glen Lesaca, byggmester og energirådgiver i Termobolig AS, BMTF takstmann i skade og verditaksering.

Vinduer og dører er kritiske komponenter i boligens klimaskjerm. Selv om de ofte utgjør kun 5–10 % av boligens utvendige flate, kan de stå for over 40 % av varmetapet i et eldre hus. Derfor er valget av energieffektive vinduer og dører en av de mest lønnsomme og komforthevende investeringene du kan gjøre.

Denne guiden gir deg full oversikt over hvordan du velger riktig, reduserer energitap og sikrer maksimal energibesparelse.


Ulike typer vinduer og dører

Utviklingen av glass- og karmteknologi har vært enorm de siste tiårene. Målet har vært å slippe inn dagslys og solvarme samtidig som varmetapet minimeres.

1. Vinduer: Fra enkeltglass til passivhus

U-verdien (varmetap gjennom vinduet) har hatt en dramatisk utvikling, drevet av strengere byggeforskrifter og teknologiske fremskritt:

Vindustype

Typisk U-verdi (W/m²K)

Kommentar

Enkelt glass i ramme

4,6–5,0

Vanlig før slutten av 1800-tallet.

To glass i koblet vindu

2,4–2,6

Vanlig fra 1940-årene; utenforsegling.

Tolags isolerrute (eldre)

2,4–2,8

Uten lavemisjonsbelegg.

Tolags med belegg + gass

1,4–2,0

Moderne energiruter med lavemisjonsbelegg og argon.

Trelags, belegg + gass

0,7–0,9

Passivhusstandard i dag.

Oppgradering av bevaringsverdige vinduer:
Eldre vinduer kan oppgraderes med innvendig vareramme og energieffektivt glass, og oppnå U-verdi under 1,0 W/m²K uten å ødelegge det arkitektoniske uttrykket.

2. Dører og porter

Energieffektive dører og skyvedører har i dag U-verdier ned mot 0,5 W/m²K, mot eldre dører som ofte lå på 2,0 W/m²K eller høyere. Bytte gir bedre komfort, økt sikkerhet og betydelig energisparing.


Energieffektivitet og U-verdi

Hva er U-verdi?
U-verdien måler hvor godt en bygningsdel isolerer mot varmetap (W/m²K). Jo lavere U-verdi, desto mindre varme slipper ut per kvadratmeter per grad temperaturforskjell.

Elementene som påvirker U-verdien:

  • Glass (Ug): Varmetap gjennom selve ruten. Flere glasslag, gassfylling (Argon/Krypton) og lavemisjonsbelegg reduserer varmetapet.

  • Karm og ramme (UKR): Reduseres ved dypere profiler og isolerte konstruksjoner.

  • Kanttillegg (ΨK): Varmetap ved overgang mellom glass og ramme.

Beregning av energibesparelse:
Å bytte gamle vinduer til nye energieffektive kan gi betydelig energisparing. Et eksempel:

  • Bytte 25 m² vinduer fra U-verdi 2,6 W/m²K til 1,0 W/m²K kan spare ca. 4 000 kWh per år, avhengig av lokale graddager.


Hvordan tiltakene inngår i energiplanen

1. Helhetlig effekt:
Vindusbytte reduserer varmetapet og gjør at behovet for nytt varmesystem kan nedskaleres.
2. Synergi med tetting:
Nye vinduer må kombineres med korrekt tetting rundt karmen for å unngå luftlekkasjer, ellers reduseres effekten.


Støtte og dokumentasjon

En kvalifisert energirådgiver sikrer korrekt dokumentasjon for Enova-støtte:

  • Enkeltstående støtte: Basert på antall kvadratmeter byttet vindu eller dør.

  • Helhetlig støtte (Nivå 1–3): Byttet er en viktig komponent for å oppnå minimum 30 % redusert varmetap i boligen. Rådgiveren dokumenterer U-verdi og areal for å sikre at kravene nås.


Oppsummert:
Investering i energieffektive vinduer og dører gir bedre komfort, lavere energikostnader og dokumentert verdiøkning av boligen din.

Kontakt Termobolig AS for å utarbeide en energiplan og få riktig rådgivning for ditt prosjekt.

Naviger til side

Forside

Personvern

Personvern

Les mer om vårt personvern

All data behandles trygt og sikkert i tråd med GDPR.

Dine personopplysninger brukes kun til å levere forespurte tjenester.

Vinduer og dører: U-verdi og energieffektivitet

5. apr. 2024

En komplett guide til energieffektive vinduer og dører

Skrevet av Glen Lesaca, byggmester og energirådgiver i Termobolig AS, BMTF takstmann i skade og verditaksering.

Vinduer og dører er kritiske komponenter i boligens klimaskjerm. Selv om de ofte utgjør kun 5–10 % av boligens utvendige flate, kan de stå for over 40 % av varmetapet i et eldre hus. Derfor er valget av energieffektive vinduer og dører en av de mest lønnsomme og komforthevende investeringene du kan gjøre.

Denne guiden gir deg full oversikt over hvordan du velger riktig, reduserer energitap og sikrer maksimal energibesparelse.


Ulike typer vinduer og dører

Utviklingen av glass- og karmteknologi har vært enorm de siste tiårene. Målet har vært å slippe inn dagslys og solvarme samtidig som varmetapet minimeres.

1. Vinduer: Fra enkeltglass til passivhus

U-verdien (varmetap gjennom vinduet) har hatt en dramatisk utvikling, drevet av strengere byggeforskrifter og teknologiske fremskritt:

Vindustype

Typisk U-verdi (W/m²K)

Kommentar

Enkelt glass i ramme

4,6–5,0

Vanlig før slutten av 1800-tallet.

To glass i koblet vindu

2,4–2,6

Vanlig fra 1940-årene; utenforsegling.

Tolags isolerrute (eldre)

2,4–2,8

Uten lavemisjonsbelegg.

Tolags med belegg + gass

1,4–2,0

Moderne energiruter med lavemisjonsbelegg og argon.

Trelags, belegg + gass

0,7–0,9

Passivhusstandard i dag.

Oppgradering av bevaringsverdige vinduer:
Eldre vinduer kan oppgraderes med innvendig vareramme og energieffektivt glass, og oppnå U-verdi under 1,0 W/m²K uten å ødelegge det arkitektoniske uttrykket.

2. Dører og porter

Energieffektive dører og skyvedører har i dag U-verdier ned mot 0,5 W/m²K, mot eldre dører som ofte lå på 2,0 W/m²K eller høyere. Bytte gir bedre komfort, økt sikkerhet og betydelig energisparing.


Energieffektivitet og U-verdi

Hva er U-verdi?
U-verdien måler hvor godt en bygningsdel isolerer mot varmetap (W/m²K). Jo lavere U-verdi, desto mindre varme slipper ut per kvadratmeter per grad temperaturforskjell.

Elementene som påvirker U-verdien:

  • Glass (Ug): Varmetap gjennom selve ruten. Flere glasslag, gassfylling (Argon/Krypton) og lavemisjonsbelegg reduserer varmetapet.

  • Karm og ramme (UKR): Reduseres ved dypere profiler og isolerte konstruksjoner.

  • Kanttillegg (ΨK): Varmetap ved overgang mellom glass og ramme.

Beregning av energibesparelse:
Å bytte gamle vinduer til nye energieffektive kan gi betydelig energisparing. Et eksempel:

  • Bytte 25 m² vinduer fra U-verdi 2,6 W/m²K til 1,0 W/m²K kan spare ca. 4 000 kWh per år, avhengig av lokale graddager.


Hvordan tiltakene inngår i energiplanen

1. Helhetlig effekt:
Vindusbytte reduserer varmetapet og gjør at behovet for nytt varmesystem kan nedskaleres.
2. Synergi med tetting:
Nye vinduer må kombineres med korrekt tetting rundt karmen for å unngå luftlekkasjer, ellers reduseres effekten.


Støtte og dokumentasjon

En kvalifisert energirådgiver sikrer korrekt dokumentasjon for Enova-støtte:

  • Enkeltstående støtte: Basert på antall kvadratmeter byttet vindu eller dør.

  • Helhetlig støtte (Nivå 1–3): Byttet er en viktig komponent for å oppnå minimum 30 % redusert varmetap i boligen. Rådgiveren dokumenterer U-verdi og areal for å sikre at kravene nås.


Oppsummert:
Investering i energieffektive vinduer og dører gir bedre komfort, lavere energikostnader og dokumentert verdiøkning av boligen din.

Kontakt Termobolig AS for å utarbeide en energiplan og få riktig rådgivning for ditt prosjekt.