La oss illustrere med en sak fra Vestfold.
Termograferingen viste store luftlekkasjer og tydelige kuldebroer langs ytterveggene. Det ventede stedet å finne dem er der isolasjonen mangler.
Hva tror du kameraet fant i de veggpartiene som faktisk var etterisolert?
Jo — nesten like store kuldebroer som i de uisolerte partiene. Årsaken var ikke isolasjonstykkelsen. Det var dårlig eller manglende vindtetting i overgangen mellom vegg og etasjeskille — akkurat samme svakhet, uansett om veggen bak hadde ny isolasjon eller ikke.
Isolasjon uten tetting virker ikke slik man tror. En boligeier som har etterisolert og fortsatt fryser, har som regel ikke for lite isolasjon. Han har et hull i vindsperren i overgangen mellom etasjene — et hull ny isolasjon aldri kan dekke over, bare skjule.
Hva skjer med temperaturen i veggen?
Den flytter seg. Det er hele mekanismen.
I en oppvarmet bolig er det varmt innvendig og kaldere ute, og temperaturen faller gradvis gjennom veggen eller taket.
Legges det inn mer isolasjon, blir en større del av temperaturfallet liggende i isolasjonssjiktet. Materialene på utsiden av isolasjonen blir dermed kaldere enn de var før.
Det gir ikke automatisk en skade. Men kommer det fukt inn i den kaldere delen, bruker den lengre tid på å tørke – og kan lettere nå et nivå der mugg eller råte utvikler seg.
Hvordan kommer fukten inn?
Med lufta fra stua.
Varm inneluft inneholder normalt mer fukt enn kald uteluft. Lekker den gjennom sprekker og utettheter, blir den avkjølt på vei utover i konstruksjonen. Når temperaturen faller nok, stiger den relative luftfuktigheten, og på kalde flater kan det dannes kondens.
De typiske veiene er gjennomføringer for rør og kabler, skjøter i dampsperre og andre tettesjikt, overganger mellom vegg og tak, loftsluker, området rundt vinduer og dører, og overgangen mellom gammel og ny konstruksjon.
Derfor hjelper det lite å legge inn mye isolasjon dersom lufttettingen ikke er sammenhengende. Det er ikke isolasjonstykkelsen som avgjør om det går bra.
Kan konstruksjonen fortsatt tørke?
Dette er det spørsmålet som skiller en trygg løsning fra en risikabel.
Eldre hus er ikke bygget etter dagens prinsipper for damp- og lufttetting. Enkelte konstruksjoner har fungert nettopp fordi de har vært relativt åpne og hatt god uttørking.
Monteres det tette sjikt på feil side, eller stenges konstruksjonen mellom to damptette materialer, blir fukten fanget inne. Det samme skjer når en utvendig luftespalte blokkeres.
En sikker løsning må gjøre to ting samtidig: begrense fukttilførselen, og gi konstruksjonen en realistisk mulighet til å tørke.
Hvordan slår dette ut på et kaldt loft?
Et eksempel som forklarer mekanismen godt.
Før etterisolering kan varmetap fra boligen ha holdt loftet noen grader varmere. Har det samtidig lekket fuktig luft opp fra boligen, kan loftet likevel ha unngått synlig kondens – rett og slett fordi det var varmt nok.
Etterisoleres loftsbjelkelaget, blir loftet kaldere. Fortsetter den samme luftlekkasjen, stiger den relative luftfuktigheten, og risikoen for kondens øker.
Derfor må lufttettingen i himlingen og luftingen av loftet kontrolleres før isolasjonstykkelsen økes. Ikke etterpå.
Og på en kjellervegg?
Samme mekanisme, motsatt vei.
Isoleres en kjellervegg fra innsiden, blir den eksisterende muren kaldere. Tilføres muren samtidig fukt fra grunnen eller utsiden, oppstår et fuktig miljø bak den nye veggen.
Treverk, papp og andre organiske materialer kan da få mugg- eller råteskader uten at noe er synlig fra rommet.
Utvendig fuktsikring og isolering gir vanligvis en mer robust løsning, fordi den eksisterende veggen holdes varmere.
Er mer isolasjon alltid bedre?
Nei, og det er kanskje det viktigste poenget her.
Resultatet avhenger av den eksisterende konstruksjonen, innvendig lufttetting, utvendig vindsperre og regnbeskyttelse, lufting og drenering, boligens ventilasjon, lokale værforhold og materialenes uttørkingsmulighet.
En moderat, godt planlagt oppgradering er ofte tryggere enn maksimal isolasjonstykkelse med svake detaljer.
Og et siste forbehold: fuktproblemer etter etterisolering utvikler seg skjult. De blir gjerne synlige først etter flere år, når utbedringen er langt dyrere. Undersøk konstruksjonen før den lukkes.