La oss illustrere med fem rapporter, fra fem forskjellige adresser, skrevet i løpet av to år.
Fem hus. Ingen av dem har noe med hverandre å gjøre. Ulike byggeår, ulike eiere, ulike takstmenn som utførte målingene.
Hva tror du konklusjonene hadde til felles?
Jo — nesten ord for ord, i alle fem: manglende eller ufullstendig vindsperre i overgangen mellom bunnsvill og bjelkelag. Og i overgangen mellom toppsvill og sperrer, samme mangel.
To av rapportene la til noe som er verdt å sitere direkte: «merkbart stor forskjell fra vegg til vegg, så det virker som det er gjort utbedringer stykkevis», og «ikke utypisk for boliger som er ombygd i flere omganger at kvaliteten på utførelse kan være ganske dårlig».
Fem hus, samme svake punkt. Ikke fordi husene henger sammen — men fordi overgangene mellom bygningsdeler er der tettingen nesten alltid svikter, særlig i hus som er oppgradert i etapper, av forskjellige folk, til forskjellig tid.
Det er derfor vi tør å si det så tydelig: dette ser vi i nesten hver eneste bolig fra denne typen ombygging. Og vi mener det.
Hva er det kameraet faktisk ser?
Overflaten. Ikke det som ligger bak den.
Et termokamera registrerer infrarød stråling fra overflater og gjør temperaturforskjellene synlige som farger. Det viser temperaturmønsteret på den synlige flaten – ingenting annet.
Et avvik i mønsteret kan skyldes manglende eller feilmontert isolasjon, en luftlekkasje, en kuldebro, fukt, et varmerør eller en varmekabel, materialer med ulike varmeegenskaper, eller rett og slett sol og trekk.
Årsaken må derfor vurderes ut fra konstruksjonen og måleforholdene. Fargen alene sier ingenting om hva som er galt.
Hva finner metoden ved isolasjon og lekkasjer?
Isolasjonsfeil viser seg som områder som er kaldere eller varmere enn omgivelsene: manglende isolasjon mellom stendere, glipper rundt vinduer og dører, ujevnt isolert loft, sammenpresset isolasjon, feil i overgangen mellom vegg og tak, og svakheter ved bjelkelag og etasjeskiller.
Luftlekkasjer gir et annet mønster. Kald uteluft som trekkes inn gjennom en utetthet, kjøler ned overflaten i et karakteristisk, ofte viftelignende mønster. Typiske steder er rundt vinduer og ytterdører, i overgangen mellom vegg, gulv og tak, rundt rør og kabler, ved loftsluke, rundt pipe og gjennomføringer, og i skjøter i luft- og dampsperren.
Lekkasjene blir vesentlig lettere å finne når boligen samtidig settes i undertrykk med en vifte. Det er derfor termografering og trykktesting ofte gjøres i samme økt.
Hva er en kuldebro, og hvorfor betyr den noe?
Et område der varmen ledes lettere gjennom konstruksjonen enn i områdene rundt. Typisk betongdekker, stålprofiler, balkonginnfestinger, hjørner, sviller og områder rundt vinduer.
Konsekvensen er kaldere innvendige flater, redusert komfort – og større risiko for kondens dersom overflatetemperaturen blir lav nok. Det er den siste delen som kan bli dyr.
Kan termografering avdekke fukt?
Ikke direkte, og dette misforstås ofte.
Fukt kan påvirke overflatetemperaturen, men et termokamera måler ikke fukt. Et temperaturavvik kan gi grunn til å undersøke videre, men det kan ikke alene dokumentere fuktskade, mugg, råte, årsak eller skadeomfang.
Ved mistanke om fukt bør termografering kombineres med egnede fuktmålinger og en bygningsfaglig vurdering.
Hvorfor betyr måleforholdene så mye?
Fordi metoden bygger på temperaturforskjeller. Er forskjellen liten, ser du ingenting.
Det må være tilstrekkelig temperaturforskjell mellom inne og ute. Resultatet påvirkes av sol, vind, regn, våte overflater, temperaturendringer, varmeovner, møbler, gardiner, reflekterende overflater og ventilasjon. Boligen bør normalt ha stabil innetemperatur før undersøkelsen.
Og et poeng om bildene: fargepaletten kan justeres. Et dramatisk bilde er ikke det samme som et alvorlig funn. Vurderingen må bygge på faktiske temperaturverdier, måleforhold, konstruksjonstype, boligens alder og supplerende observasjoner.
Når bør boligen termograferes?
- Mistanke om trekk eller kalde flater
- Høyt energiforbruk
- Kontroll av etterisolering
- Ujevn temperatur mellom rom
- Kontroll før overtakelse, eller før vegger lukkes
- Feilsøking i nybygg
- Planlegging av energitiltak
Metoden er særlig sterk sammen med trykktesting. Trykktesten viser hvor tett bygningen er samlet sett. Termograferingen viser hvor lekkasjepunktene og temperaturavvikene ligger. Visuell kontroll og supplerende målinger brukes til å vurdere årsaken.
Hva bør rapporten inneholde?
Sted og tidspunkt, inne- og utetemperatur, vær- og trykkforhold, hvilket utstyr som er brukt, hvilke flater som er undersøkt, faktiske temperaturverdier med bilder, og en vurdering av hva funnene sannsynligvis skyldes.
Uten måleforholdene er bildene lite verdt for den som skal vurdere dem senere.
Planlegger du tiltak etter undersøkelsen? Les Enovahjelpens råd om hva du bør prioritere av isolasjon, vinduer og varmepumpe.