La oss illustrere med et nybygg i Aurskog.
Huset var byggemeldt etter TEK17. Kravet til lufttetthet var 0,6 luftvekslinger i timen — et tall som forutsetter at bygget faktisk er tettet slik det er tegnet.
Hva tror du trykktesten viste da den endelig ble gjennomført?
Jo — 2,31. Nesten fire ganger kravet. Termograferingen som ble gjort samtidig, viste hvorfor: dårlig utført tetting, manglende isolering og kuldebroer gjennom både første og andre etasje, verst i overgangen mot taket. Bildene reiste også et spørsmål om selve branntettingen mot naboboligen — mønstrene der så ikke ut som de skulle.
Et hus kan ha søknad, tegninger og ferdigattest i orden, og likevel lekke som et hus fra syttitallet. Det er nettopp derfor trykktesting og uavhengig kontroll av lufttetthet ikke er formaliteter man kan hoppe over fordi papirene ser riktige ut. Et tall på et skjema beviser ingenting før noen faktisk har målt det.
Hvordan foregår en trykktest?
En regulerbar vifte monteres i en ytterdør.
Dører og vinduer lukkes, mens åpninger som skal behandles etter målemetoden klargjøres eller tettes midlertidig. Viften skaper overtrykk eller undertrykk, og samtidig måles luftmengden som må passere viften for å opprettholde bestemte trykkforskjeller.
Målingen gjennomføres normalt etter NS-EN ISO 9972.
Hva betyr 50 pascal?
Det er et standardisert prøvetrykk, ikke en normal trykkforskjell i boligen din.
Resultatet oppgis ofte som lekkasjetallet n50. Det viser hvor mange ganger luftvolumet i det målte området skiftes ut per time ved en trykkforskjell på 50 pascal.
Et resultat på n50 = 1,0 betyr altså at en luftmengde tilsvarende hele boligens innvendige luftvolum passerer gjennom lekkasjene på én time – ved prøvetrykket. Ikke i daglig drift.
Hva viser testen, og hva viser den ikke?
Den viser boligens samlede luftlekkasje, om prosjektert lekkasjetall er oppnådd, om tettingsarbeid har hatt ønsket effekt, og forskjellen før og etter utbedringer.
Den viser ikke hvor lekkasjene sitter.
Det finner man med termokamera, røyk eller lufthastighetsmåler mens bygningen står i undertrykk. Trykktesten gir tallet. Lekkasjesøket gir adressene.
Hvilket krav gjelder for nye boliger?
Det som er lagt til grunn i prosjektets egen energiberegning.
Ved energitiltaksmetoden i TEK17 er lekkasjetallet for småhus og boligblokker maksimalt 0,6 luftvekslinger per time ved 50 pascal. Ved energirammeberegning er det større mulighet for omfordeling, men minimumsnivået tillater ikke lekkasjetall over 1,5.
Det riktige kravet må derfor hentes fra energidokumentasjonen, prosjekteringsgrunnlaget, tillatelsen og kontrakten – ikke fra en generell tommelfingerregel.
Nye boliger omfattes normalt også av krav om uavhengig kontroll av lufttetthet. Kontrollforetaket kontrollerer at målingen er gjennomført, at resultatet samsvarer med prosjektert krav, at kvalitetssikringen er dokumentert, og at avvik er behandlet.
Når bør testen gjøres?
Helst to ganger, og den første er den viktigste.
En foreløpig trykktest utføres når lufttettingen er etablert, men mens lekkasjene fortsatt er tilgjengelige. Da kan feil rettes før vegger og himlinger lukkes. Det er billig.
Den avsluttende testen utføres når bygningen er ferdig eller nær ferdigstillelse, og resultatet brukes som endelig dokumentasjon. Oppdages problemet først her, er utbedringen en helt annen jobb.
Hva kan trykktesting avdekke i et eldre hus?
Ja, men med et annet formål.
Aktuelt ved merkbar trekk eller kalde gulv, høyt oppvarmingsbehov, feil rundt vinduer og dører, ved etterisolering eller vindusutskifting, ombygging av loft, kontroll av dampsperre og lufttetting, eller mistanke om luftlekkasje fra loft eller krypkjeller.
Målet er å finne kostnadseffektive tiltak – ikke å få et gammelt hus ned på nybyggnivå. Det er sjelden realistisk, og sjelden nødvendig.
Hva må gjøres klart før testen?
- Vinduer og ytterdører lukkes
- Vannlåser fylles
- Ildsteder og skorsteiner håndteres forsvarlig
- Ventilasjonsåpninger behandles etter målemetoden
- Innvendige dører åpnes
- Loftsluker og andre luker kontrolleres
- Forbrenningsutstyr sikres
Feil klargjøring kan påvirke resultatet, og i verste fall skape en sikkerhetsrisiko.
Og en påminnelse om helheten: en tett bolig trenger kontrollert ventilasjon. Målet er å fjerne ukontrollerte lekkasjer, ikke nødvendig luftutskifting.
Hva bør målerapporten inneholde?
Målemetode og standard, målt areal og innvendig volum, klargjøring og måleutstyr, trykk- og luftmengdemålinger, beregnet lekkasjetall med usikkerhet, værforhold, sammenligning med prosjektert krav, og observasjonene fra lekkasjesøket.
Uten værforhold og klargjøring kan tallet ikke etterprøves av noen andre senere.